I begynnelsen var ordet...

Mange drømmer om å bli forfatter. Om å sette seg ned, skrive en bok eller flere og få solgt dem. Mange drømmer også om å bli en bestselgende forfatter. Dette er kanskje litt tabubelagt å innrømme blant aspirerende og allerede etablerte skrivere, men jeg mener det må være lov å drømme om det. For hva ville vel livet vært uten drømmer?

Til tross for dette er det en gang slik at man kommer ingen vei bare ved å drømme. For å å oppnå drømmen sin er man nødt til å jobbe for det. Målrettet. Hele tiden. Man må ha målet i siktet og vite hva man ønsker å oppnå.

Slik er det også med skriving. Selv om jeg til tider skulle ønske det, lager ikke ordene seg selv i skriveprogrammet mitt. Jeg er nødt til å tenke dem og plotte dem inn, en bokstav av gangen, helt til jeg på et tidspunkt er ferdig.

Noen dager er definitivt verre enn andre. Jeg kan sitte og stirre på dataskjermen eller notatblokken min, og jeg merker ordene svirre rundt i hodet mitt, men når jeg strekker meg etter dem løper de lattermildt unna som lekende barn.

Andre dager går det lekende lett. Det er nærmest som bokstavene fosser gjennom meg og sloss om å komme fortest mulig ut, og setningene bygger seg selv uten at jeg rekker å tenke over det.

De fleste dagene er derimot noe midt mellom disse ytterpunktene. Ordene kommer. Noen avsnitt går raskt, andre går tregt, men jeg skriver dem. Kanskje må de endres etter hvert, men der og da skal de bare skrives.

Poenget er at jeg setter meg ned og gjør noe aktivt for at ordene skal skapes. Kanskje må tankene rundt en spesiell historie, en scene, et kapitel modnes før jeg kan skrive det ned. Da hjelper det å gå en tur, ta en dusj, kanskje til og med rydde huset med litt god musikk (eller en lydbok) på øret, eller til og med kjøre en tur. Strengt talt vil alt du kan gjøre på autopilot få underbevisstheten til å jobbe med problemet, og før du vet ordet av det har du løsningen. Kanskje i form av bilder i hodet, eller kanskje setninger brått står tydelig for deg, men du har uansett gjort noe aktivt for å komme et lite skritt nærmere den store drømmen.

Så... Hvor ofte gjør du det som må til?


 

#forfatterspire #forfatter #skribent #forfatterdrømmen #skrivesperre #følgdrømmen
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Fjærpennen

Fjærpennen

28, Nord-Aurdal

Jeg er Karoline. På denne bloggen vil du som stort sett ikke finne lange avhandlinger. Nei, her blir det i hovedsakt korte betraktninger og tanker rundt det jeg holder på med i øyeblikket. Så da vet du det :) Kontakt: karoline.sveen@hotmail.no

Kategorier

Arkiv

hits