Historien om Eilif Fjellstad - Del 1

Personer og hendelser er oppdiktet, men Fjellstad gård finnes i Valdres

HISTORIEN OM EILIF FJELLSTAD

Av Karoline R. Sveen

 

Det finnes et sted, et sted hvor himmel og jord møtes. Det ligger der, ruver over området rundt som den eneveldende hersker det en gang var.

Hvis man ser godt etter kan man fremdeles ane fordums prakt, for en gang var det et lykkelig sted.

Nå er det hjemstedet til en ondskap så grusom at selv ikke den blindeste av oss kan unngå å merke dens tilstedeværelse.

For å forstå må vi gå tilbake til begynnelsen, da gleden fremdeles var til stede.

Det hele startet i det herrens år syttenhundreogåttifem, i et lite dalføre omtrent midt i landet.

Eilif Fjellstad og hans kone Ingeborg, født Wiigen, var ytterst velstående og eide mye land i området. Eilif likte svært godt å vise hvor mye han hadde å rutte med, og dette året startet han derfor oppføringen av deres nye hus så høyt oppe han kunne komme, hvor han ville ha utsikt over det han i sitt stille sinn kalte sitt kongerike.

Huset ble ferdigstilt sent på høsten året etter, og de to rakk akkurat å flytte inn, selvsagt sammen med tjenerskapet, da deres første barn ble født. Eilif var mektig stolt over datteren sin og ble stadig sett mens han pludret og dullet med henne. De kalte henne Anna, og alle kunne se hun var høyt elsket.

Selv om Eilif var en rik og mektig mann var han godt likt blant alle, også de som jobbet for ham. Da Ingeborg kort tid etter igjen ble svanger var gleden stor blant alle som kjente dem, og det ble snakket om at odelsgutten endelig skulle komme.

Ei ny jente kom til verden da storesøsteren bare var elleve måneder gammel, hun fikk navnet Inga, etter Ingeborgs mor. Foreldrene var like stolte over dette barnet, men det var omtrent nå ting skulle begynne å endre seg.

Du forstår, Eilif hadde tilegnet seg stadig mer makt, han var ofte ute på viktige møter og arbeidet lange kvelder i det store rommet han hadde innredet til kontor. Mens Ingeborg vokste og ble mer og mer opptatt av barna, følte Eilif seg stadig mer isolert fra sin kone, og følte det kanskje oppløftende da den unge tjenestepiken Marianne begynte å vise interesse for ham. Det hadde begynt uskyldig med rødming og nervøse smil fra hennes side. Til å begynne med hadde syntes det var sjarmerende, men han gjorde ingenting for å oppmuntre den altfor unge piken.

Likevel ble Marianne mer og mer sikker på seg selv, og en sen kveld hun kom inn på kontoret for å serve herren sin te, snublet hun ørlite grann med vilje og sølte den varme drikken over Eilifs fang.

Overstrømmende av unnskyldninger hev hun seg på kne og ga seg til å tørke med forkleet sitt. Eilif stanset de febrilske bevegelsene hennes og fikk henne til å reise seg.

De sto tett sammen, heten mellom dem skyldes helt klart ikke teen. Det startet med et kyss, og endte med noe mye mer.

Den ene gangen førte til flere, og da lille Inga var tre måneder gammel fikk Eilif vite at Marianne ventet hans barn.

Skammen oste av ham, hva hadde han gjort? Eilif lukket seg mer og mer inn i seg selv mens han funderte over hva han skulle gjøre.

I mellomtiden forsto Ingeborg hva som var i gjære, hun kjente igjen tjenestepikens symptomer, og da hun la til ektemannens skyldige oppførsel var hun ikke sen om å konfrontere ham.

Eilif gråt og beklaget seg. Ingeborg tilga ham, men ga piken beskjed om å pakke det lille hun eide og komme seg bort fra gården og aldri vise seg. Hun var nådeløs og skremmende i sin vrede der hun sto på trammen med vinden som fikk skjørtene hennes til å flagre vilt og så unge, gravide Marianne forlate stedet i en vogn hun aller nådigst hadde fått tillatelse til å reise i.

Eilif var ivrig etter å gjøre alt godt igjen, og like etter var Ingeborg atter svanger. Denne gangen ble det en gutt, og all dramatikken var tilsynelatende glemt. Husfruen ofret i alle fall ikke den unge piken en tanke, men Eilif tenkte av og til på henne med ømhet og sorg, og lurte på hva det ble til med barnet hun hadde båret.

Svaret skulle han få på sønnen Andris? første bursdag. Alle de tre barna var kledd opp i sin vakreste klær, og det var pyntet til stort lag for å feire odelsguttens første år på gården.

Musikk ble spilt og glade mennesker svingte seg rundt på jordet de hadde klargjort for festen. Jubilanten selv sovnet tidlig med ansiktet i et stort stykke kake, men det var ikke til hinder.

Eilif selv var i godt humør, for Ingeborg hadde samme dag fortalt at hun ventet atter et barn, så nå var alt bare fryd og gammen i storbondens verden.

Kvelden kom og det ble skumring. De levende lysene ga liv til skyggene, og de eldre barna som var med på festlighetene gjemte seg under bordene for å fortelle skumle historier.

Anna var bare tre år, men hun så opp til de store barna og fulgte med dem. Selv om hun ikke forsto historiene helt var hun allikevel oppslukt nok til å hyle opp og gråtende løpe for å finne moren da et vindkast tok tak i bordet og hev det vekk fra dem.

Lysene blafret vilt og sluknet, og i samme øyeblikk var det som et lynglimt slo ned midt mellom gjestene.

En kvinne kom til syne der lynet var slått ned. Hun var kledd i lyse filler, det var tydelig restene av en brudekjole. Ingeborg kjente den straks igjen om sin egen og førte hånden til halsen i gru.

Kvinnen virket beruset, for kroppen skjenet og hun stirret vilt rundt seg uten egentlig å fokusere. Helt til blikket traff storbonden Eilif.

«Eilif Fjellstad,» skrek hun skingrende. Lyden jaget vindens ul på flukt. «I dag står du og feirer din sønns første fødselsdag. Minnet ditt strekker ikke langt, min elskede. Dere forviste meg, kalte meg hore. Dere gjorde meg til hva jeg er, og jeg hater dere for det.

Før natten går over i dag skal odelsguttens blod spilles, og dere skjebne forsegles.»

Vinden tiltok i styrke så folk måtte løfte armene for å skjerme seg selv. Da den løyet var kvinnen borte. Panikken brøt ut. Ingeborg samlet barna og klemte særlig Andris tett inntil seg mens tårene rant.

Eilif brøt gjennom kaoset og fikk tjenerne til å få kona og barna inn i huset. Han sendte gjestene hjem, men de nærmeste naboene, de som leide jord av Eilif, sa seg villig til å bli værende og beskytte familien mot trusselen som var rettet mot dem.

Mens Eilif tråkket rasende frem og tilbake i stuen samlet Ingeborg barna hos seg på soveværelset hun delte med ektemannen. Der satt de tett, tett sammen mens hun kjempet for å holde seg rolig for barnas skyld.

Inni henne raste en hard kamp. Hun hadde selvsagt kjent igjen tjenestepiken Marianne, det var ingen tvil om at det var henne. Tanken på at hun hadde vært inne i huset og funnet brudekjolen gjorde henne nærmest kvalm. Og trusselen mot sønnen ? Det var som en kald neve grep tak om hjertet hennes og klemte til da hun hørte Mariannes ord om igjen i hodet.

«Før natten går over i dag, skal odelsguttens blod spilles».

Hun klemte Andris tettere mot brystet. Piken skulle ikke få nærme seg sønnen hennes, det skulle hun sørge for!

Tiden sneglet seg av gårde, og snart begynte mennene å spøke, den grusomme stemningen slapp taket, og de begynte å fortelle drøye vitser om piken som hadde klart lure dem så grundig.

Ingeborg slappet ikke av, men Eilif tørket lettet svetten av pannen og kastet et blikk på klokken. Den viste en halv time over midnatt. På det tidspunktet var han overbevist om at Marianne var forsvunnet langt vekk og at det hele var et dårlig forsøk på en slags hevn før hun forsvant for godt.

Han skulle bare visst hvor feil han tok.

I det naboene sto klare til å ta farvel økte vinden igjen i styrke. Mennene holdt på hattene sine og mumlet seg imellom om det snodige været da de hørte skrikene.

Barnegråten steg i fistel, og alle snudde seg mot låven hvor lyden kom fra. Uten tanke for annet enn sønnen beinet Eilif over gårdsplassen og rev opp slåen som holdt døren igjen. Vinden tok tak og røsket den nesten av hengslene, og Eilif måtte kjempe for å komme seg inn i ly.

Foran ham utspilte hans verste mareritt seg.

I en ring av levende lys sto Marianne, fremdeles kledd i de sørgelige restene av hans kones brudekjole. I en hevet hånd holdt hun en kniv med snodig utformet blad. I det flakkende lyset så det ut som det buktet seg. Noe vått dryppet fra tuppen og landet på pannen til gutten som satt foran henne.

Eilif hikstet og tok et skritt frem, men stanset da pikens blikk møtte hans. Galskapen lyste ut av dem og forvrengte det en gang så pene ansiktet. Ordene hun ytret har Eilif gjenfortalt, og etter disse hendelsene kan man ikke nødvendigvis være sikre på at det ble ordrett, men essensen ligger der like fullt.

«På grunn av dine handlinger må odelsgutten, din førstefødte sønn, bøte med livet. Det smerter meg, men det er den eneste måten å sørge for din undergang, Eilif Fjellstad. Måtte du aldri få fred.»

Kniven falt raskt, og barnets gråt og skrik stilnet. Stillheten som fulgte var det mest uhyggelige Eilif noen sinne hadde opplevd. Han kastet seg frem og tok barnet i armene. Han vendte det vesle, blodige ansiktet mot seg og så et barn han ikke kjente.

Kvalme, lettelse og forvirring kjempet om plassen i storbonden. Han kikket brått opp på piken etter svar.

«Dette er din førstefødte sønn, han du tok alt fra. Han hadde retten på sin side og skulle arvet ditt kongerike. Jeg kalte ham Ellef, etter deg, enda jeg visste han aldri skulle vokse opp. Hans blod vil gi liv til hevnen jeg har planlagt for deg.»

Med et brøl reiste Eilif seg og kastet seg mot piken. På et vis vek hun unna, og før Eilif fikk balansen tilbake hadde hun kjørt kniven inn i sitt eget bryst og segnet om.

Da Eilif trådde ut av låven med det døde guttebarnet i armene hadde vinden akkurat løyet. Det ble fortalt at den hadde vært så sterk at de andre mennene ikke hadde klart ta seg frem for å hjelpe storbonden sin.

Sjokkert så de en blodig Eilif komme med slepende skritt mot dem, og selv de staute mennene klarte ikke holde øynene tørre da barnet ble lagt i gresset foran dem.

Eilif satt på kne ved siden av bylten. Mennene mumlet intetsigende ord og tok ham trøstende på skulderen. I stillhet fikk de fjernet kroppen til den tidligere tjenestepiken og sendt henne hjem til de skamfulle og sorgtyngede foreldrene.

Man skulle kanskje tro at elendigheten nå var forbi, men det er snarere nå det begynner. Ingeborg var glad og lykkelig over at det ikke hadde vært hennes kjære Andris som var i fare. Ektemannens horunge brydde hun seg ikke stort om, og hun blomstret nå som trusselen mot barna var borte.

Eilif begynte derimot en sakte forandring den kommende tiden. Til å begynne med kunne man tilskrive hans mutte, tilbaketrukne adferd med sjokk over alt som var hendt, men snart begynte folk å hviske om alt det merkelige som nå begynte skje på Fjellstad.


Del 2 kommer på fredag

#forfatterspire #forfatter #novelle #grøsser #valdres #gamledager

Oppgitt, litt lei, men snart sommerferie!

Hm.. Vel, for øyeblikket må jeg innrømme at jeg står litt stille hva skriving angår. Om kort tid går jeg ut i fødsels-/mammapermisjon, og jeg hadde jo stoooore planer om å få skrevet og fokusert på det (ved siden av å ta meg av junior, så klart).

Nå viser det seg at jeg ikke får lov av NAV å selge noveller i permisjonstiden. Da må jeg søke fleksibelt uttak, noe som vil gjøre at jeg får mindre utbetalt per måned (men lenger permisjonstid, for så vidt), men siden det aldri er noen garanti for å få inn penger på novellene ser jeg ikke for meg at det er noe jeg kan ta meg råd til.

I teorien kan jeg nok da heller ikke sende bokmanus inn til forlag, for TENK OM det skulle blitt antatt? Jeg hadde jo ikke fått lov til å motta royalty, for da ville jeg blitt trekt tilsvarende i foreldrepenger.

Derfro føler jeg nå litt på det meste er bare dritt rundt dette. Misforstå meg rett, skrive kommer jeg til å gjøre, men det blir vel å fokusere på litt større prosjekt, og heller se om jeg skriver ei og annen novelle innimellom, så har jeg kanskje en liten bunke å sende inn når permisjonstiden er over.

Men å gå glipp av muligheten til å få inn noen kroner ekstra i ny og ne kjenner jeg svir godt, etter å ha jobbet så hardt for å utvikle meg og få til noe for å gjøre hverdagen lettere for familien...

Men men, man får ta det som det kommer. Denne uka blir det vel neppe noe skriving likevel. SIste uka i barnehage og skole før ferien starter, og eldstejenta skal feire bursdagen sin på fredag, så jeg kommer nok til å bruke tida på å få huset til å skinne. I hvert fall barnerommene. Slår du opp ordet "kaos" i ordboka kan jeg garantere at det dukker opp bilde av de rommene. Haff...

Jeg får heller notere ideene etter hvert som de dukker opp, så roer verden seg snart rundt meg. Håper jeg ;)

Underlige underbevisshet

Gratulerer så mye med dagen i går! Her i dalen var vi kjempeheldige med været, faktisk så heldige at jeg har fått et ørlite solskille! Wow!

Kroppen er fullstendig mørbanket etter togtrasking og en ellers lang dag, det er jo ikke til å unngå at man yter litt ekstra når man ser hvor oppglødd ungene er over en slik dag. Mine to jenter var så fulle av spenning og forventning at de ikke en gang klarte å spise all isen de hadde gledet seg til! La meg forklare, de er ismonstre. Særlig den yngste. Hun kunne levd utelukkende på is om det var opp til henne.

I går ble de derimot is uten begrensing, men omtrent halvparten av hver havnet i søpla da de rett og slett ikke maktet å putte det i seg. Ja, ja, da har jeg forstått at måten å minske isinntaket er fri tilgang (nei, jeg tør ikke prøve det i praksis).

På en slik dag blir det følgelig lite skriving, men natt  til syttende jobbet til gjengjeld hodet på høygir. Natten ble urolig, men du verden så mange tanker jeg har vært gjennom! Drømmer og ideer og fremtidsplaner ble til et eneste stort sammensurium, men jeg har fått notert ned mye, og midt i alt kaoset tror jeg det har kommet noe veldig spennende. Dette er noe jeg må jobbe litt mer med før jeg eventuelt deler, men jeg har tro på at det kan bli utrolig artig!

Det er nesten litt utrolig hvordan hjernen jobber med problemstillinger jeg ikke var klar over at jeg hadde. Det ble riktignok ingen god søvn, men jeg skal tilgi underbevissheten dette, siden den tross alt visste best denne gangen.

Ikke bare løste den nåværende problemer, men til og med forslag til neste bok i serien jeg har tenkt å prøve meg på kom den med. For øvrig har jeg skrevet førsteutkast til bok nummer en i den serien, og holder nå på med omskrivingen. Dette er en fantasyroman, men hvilken av de utallige undersjangrene den passer best inn i, er jeg ikke sikker på for øyeblikket. Når jeg har kommet litt lenger vil jeg fri til testlesere, og siden underbevisstheten nå først har kommet på banen ga den meg en idè som er verdt å gi et forsøk på det punktet også. Herlig!

Selv om været var herlig i går, så pøsregner det i dag, og siden kroppen likevel trenger hvile nå skal jeg fikse meg litt kaffe og sette meg ned med rødpennen man fryktet så veldig i skoletiden. Jeg vurderer å dele et kapitel her etterhvert, jeg må bare bestemme meg for hvilket.

- Karoline

#forfatter #forfatterspire #fantasyroman

I begynnelsen var ordet...

Mange drømmer om å bli forfatter. Om å sette seg ned, skrive en bok eller flere og få solgt dem. Mange drømmer også om å bli en bestselgende forfatter. Dette er kanskje litt tabubelagt å innrømme blant aspirerende og allerede etablerte skrivere, men jeg mener det må være lov å drømme om det. For hva ville vel livet vært uten drømmer?

Til tross for dette er det en gang slik at man kommer ingen vei bare ved å drømme. For å å oppnå drømmen sin er man nødt til å jobbe for det. Målrettet. Hele tiden. Man må ha målet i siktet og vite hva man ønsker å oppnå.

Slik er det også med skriving. Selv om jeg til tider skulle ønske det, lager ikke ordene seg selv i skriveprogrammet mitt. Jeg er nødt til å tenke dem og plotte dem inn, en bokstav av gangen, helt til jeg på et tidspunkt er ferdig.

Noen dager er definitivt verre enn andre. Jeg kan sitte og stirre på dataskjermen eller notatblokken min, og jeg merker ordene svirre rundt i hodet mitt, men når jeg strekker meg etter dem løper de lattermildt unna som lekende barn.

Andre dager går det lekende lett. Det er nærmest som bokstavene fosser gjennom meg og sloss om å komme fortest mulig ut, og setningene bygger seg selv uten at jeg rekker å tenke over det.

De fleste dagene er derimot noe midt mellom disse ytterpunktene. Ordene kommer. Noen avsnitt går raskt, andre går tregt, men jeg skriver dem. Kanskje må de endres etter hvert, men der og da skal de bare skrives.

Poenget er at jeg setter meg ned og gjør noe aktivt for at ordene skal skapes. Kanskje må tankene rundt en spesiell historie, en scene, et kapitel modnes før jeg kan skrive det ned. Da hjelper det å gå en tur, ta en dusj, kanskje til og med rydde huset med litt god musikk (eller en lydbok) på øret, eller til og med kjøre en tur. Strengt talt vil alt du kan gjøre på autopilot få underbevisstheten til å jobbe med problemet, og før du vet ordet av det har du løsningen. Kanskje i form av bilder i hodet, eller kanskje setninger brått står tydelig for deg, men du har uansett gjort noe aktivt for å komme et lite skritt nærmere den store drømmen.

Så... Hvor ofte gjør du det som må til?


 

#forfatterspire #forfatter #skribent #forfatterdrømmen #skrivesperre #følgdrømmen
 

Intervjuet til Valdresmagasinet

Publisert på karolinesveen.wordpress.com

For en tid siden dukket en journalist fra lokalavisa opp hos meg. Jeg hadde vært litt usikker på om jeg skulle si ja til et intervju, jeg er nemlig ikke særlig glad i å vise meg frem slik. Likevel endte jeg opp med å si ja, og 1. April kom intervjuet ut i Valdresmagasinet.

Jeg blir fremdeles flau over det, og synes smilet mitt på bildet røper hvor utilpass jeg følte meg, men journalist var grei og skrev ikke noe skremmende greier, hehe..

(Jeg vil bare presisere at det er Runa på bildet med meg, Tuva er storesøsteren og var på skola på det tidspunktet).

Resten av innlegget kan leses HER, der finner du også link til intervjuet.

- Karoline

#forfatterspire #forfatter #noveller #lokalkjendis #valdresmagasinet

 

 

Bearbeiding av manus

Da er jeg i gang med omskrivingen av det første ferdige manuset mitt. Litt mer om det kan leses under kategorien "Boken med stor B".

Enkelt fortalt er dette et fantasydrama lagt til tiden da sjørøverne herjet som verst.

Planen i første omgang er rette opp i de feilene og dårlige formuleringene jeg ser umiddelbart, samt å lage bedre flyt i historien. Jeg vurderer om jeg skal flytte en scene lenger fram i historien, da jeg lurer på om det ikke må gjøres for å etablere hele fatasysjangeren tidligere, eller om jeg heller skal føye til noen momenter som gjør den jobben for meg.

Jeg antar jeg kommer til å forsøke begge deler for å få en følelse av hva som fungerer.

Når jeg sier meg "fornøyd" etter dette vil jeg sende ut manuset til testlesere igjen, forhåpentligvis innen 1. Juni. Da er det vel hovedsaklig å toe mine hender til dommen deres kommer, så er det tid for enda en omskriving før jeg bestemmer meg for hvor manuset skal havne. Forhåpentligvis blir det ikke bare fyll i kontorskuffen...


Laget av PSHoudini på DeviantArt

Samtidig som jeg styrer med dette skal jeg forsøke å få skrevet noen noveller, siden det er de som kan gi litt inntekt fortløpende om jeg bare er strukturert nok. Jeg fabler rundt med et par andre tanker og ideer i tillegg, og som kanskje, eller kanskje ikke blir noe av. Det hadde vært ufattelig spennende å få til, det må jeg innrømme.

Nå skal jeg ut og gråte en skvett over bilen min som kanskje blir solgt! Snufs...

- Karoline

#fantasydrama #fantasyroman #forfatterspire #forfatter

 

 

 

Påsketilbud på novellesamling!

 

Jeg følger tradisjonen og legger ut novellesamlingen min til 10 KRONER denne påsken!

Det er fire relativt korte og lettleste krimnoveller hvor mine hevngjerrige damer får utfolde seg.

Når du sitter der med morgenkaffen din og bare nyter ferien og den (forhåpentligvis) deilige, varme sola, hvorfor ikke lese ei novelle i samme slengen?

 

Fås kjøpt HER

#påskekrim #noveller #novellesamling #skribent #forfatterspire #forfatter

Ferdig med manus

Nå har jeg blitt ferdig med førsteutkastet til en barnegrøsser. Den veldige tomheten jeg følte da jeg satte siste punktum overrasket meg. Det er ikke noe jeg kjenner etter ei novelle. Da er jeg fornøyd, og i tankene allerede i gang med neste.

Denne gangen føler jeg meg ordentlig vemodig. Man rekker jo å bli mer kjent med karakterene når man skriver mer enn fem, seks sider, så jeg antar det er derfor. Dette manuset er ikke langt, det er faktisk ganske kort om man skal kalle det bok, men det er gjort med overlegg. Den rettes tross alt mot barn som kanskje ikke er fullstendig komfortable med lesing enda, så boken bør ikke virke avskrekkende, slik tykke bøker fort kan gjøre. Kapitlene er relativt korte, så det skal være lettere å komme gjennom på egenhånd, men også greit for en trøtt og sliten mor eller far å lese høyt før sengetid uten at man sovner selv.

Grøsser for barn, ja. Det finnes alt en del av det ute i den store vide verden, men ofte er de rettet mot neste aldersgruppe. Jeg håper jeg ikke har gjort det for skremmende, men heller ikke for kjedelig. Barn er jo så forskjellige og alle har helt forskjellige preferanser, så jeg synes det er vanskelig å avgjøre. Selv vil jeg jo gjerne ha en skikkelig gåsehud grøsser, men jeg ble tidlig herdet i bokverdenen. På den andre siden er det utrolig hva barn får sett på TV og lignende i dag, så for alt jeg vet kan de synes min historie er dødskjedelig.

Vel, det gjenstår å se. Foreløpig er det gjennomlesning og retting av denne historien som står på planen, så ferdig med den er jeg jo ikke. Deretter må jeg bestemme meg for hva jeg skal gjøre med den når jeg lagrer for siste gang.

Det vil si, jeg har også igjen å finne tittel. Nå har jeg forsøkt meg med to forskjellige, og ingen har føltes riktig. Det er en litt ny opplevelse, for vanligvis har jeg tittelen før jeg i det hele tatt begynner på historien. Å, vel, det dukker vel opp noe snart.

- Karoline

#forfatterspire #skrivemamma #barnebok #grøsser #grøssforbarn #bokmanus #skriblerier

Jeg, i media?

Vinterferien er på hell, og selv om jeg så frem til ei hel uke hvor jeg slapp ut å kjøre fra morgenen av så jeg kunne fokusere på skriving, har det blitt heller lite med det. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst, men det når ungene er hjemme blir det til at man bruker mer tid på dem, og det elsker jeg virkelig!

Jeg blir gjerne gående rundt i ei ferieboble, har ingen oversikt over tid og rom, og tror alle dager er lørdag. Derfor ble jeg overraska da jeg kom ut av dusjen i går kveld og så jeg hadde fått mail fra en journalist i lokalavisa som lurte på om jeg kunne være interessert i å stille opp i et intervju til påskemagsinet, siden hun hadde fått tips om at jeg skrev krim.

Jeg fikk et miniangstanfall og gikk i dusjen igjen mens jeg fortrengte hele greia, men mailen var der fremdeles da jeg kom ut igjen. Viste den til mannen, som syntes det var morsomt, jeg er fremdeles skeptisk, men antar jeg bør tenke litt på selvpromotering også.

Jeg skriver vel et svar i dag, så får vi se hvor det bærer hen, det virket ikke som det var hundre prosent spikret for at den artikkelen skulle komme med, så det kan jo hende ansiktet mitt slipper å komme på trykk *gjemmer seg*

Hehe, nå må jeg le av meg selv, det er jo ikke egentlig skummelt, men jeg føler meg lite komfortabel i slike settinger. Det er vel derfor jeg trives med å skrive, siden jeg kan holde meg for meg selv og bare møte folk når jeg føler meg klar for det (ja, det kom en liten, ironisk latter her, men litt sant er det nok).

Vel, vel, jeg får prøve å skrive litt i dag, da, så jeg er varm til hverdagen begynner igjen på mandag.

Fortsatt god ferie til dere som har det, og god helg til dere andre!

- Karoline

Jeg inntar utlandet!

Jeg har satt meg som mål å selge ei novelle i måneden dette året. Det gikk kjapt i vasken allerede i løpet av Januar, siden jeg ikke en gang fikk svar på de jeg hadde sendt inn.

I Februar har det gått tregt med novelleskriving. Ikke fordi jeg mangler ideer, men fordi jeg har for mange, og jeg klarer ikke konsentrere meg om å få ut en av gangen. Dessuten har formen vært dårlig, så jeg har nok sovet mye mer enn vanlig også. Skulle tro man fikk tilbake litt energi etter å ha vært sykmeldt i mange måneder, men hey, fordelen med å skrive er at jeg kan gjøre det fra senga/sofaen, og når jeg orker.

Til tross for dette fikk jeg i dag mail fra det danske ukebladet Hjemmet, som jeg sendte noen noveller til i fjor. Fiksjonsansvarlig likte godt alle sammen, men valgte bare ut en av dem hun gjerne ville kjøpe inn. Den ville hun også sende til Hjemmet i Norge, siden de ofte samarbeider med illustrasjoner.

Jeg er helt himmelfallen, jeg hadde aldri i livet trodd jeg skulle få solgt noe til utlandet- du vet, Det Store Utland, men jammen har jeg klart det! Mitt første steg mot verdensherredømme er klart, mohahahahahahahaha!

*kremt, host* Neida, jeg er ydmyk, jeg, men stolt må jeg få lov til å være! :-D Det føles rett og slett ubegripelig!

Dette betyr at Februarmålet er i boks, og klarer jeg å selge inn enda ei novelle nå anser jeg Januar som godkjent også, because that`s how I roll.

Det snodige er at jeg nå står med en ny problemstilling, for jeg ble bedt om å sende en faktura. Dette må jeg bruke et øyeblikk å fundere over, da jeg ikke har ENK. Og, vel, en ting er å sende en faktura i Norge, men hvordan gjør man det til Danmark, hvor de har annen valuta?

Oi, nå svimler det for meg, jeg må tenke!

- Karoline

Griffer og research og sånn

Nå gjør jeg noe jeg ikke liker spesielt godt, men en gang i blant må man innse at man har tatt seg vann over hodet.

Det viser seg at NaNo prosjektet mitt blir ufattelig mye mer omfattende enn jeg først hadde planer om, og jeg er avhengig av en hel del research før jeg kommer i havn.

Derfor har jeg bestemt meg for å jobbe med dette, og lage meg en hel del notater før jeg igjen går inn for selve skrivingen på denne romanen. Den fortjener å modnes. Det er rett og slett ikke et hastverksprosjekt.

Jeg føler nesten jeg er tilbake på skolebenken når jeg holder på med denne researchen, men det er ganske spennende også.

Vel, i går begynt jeg på et annet skriveprosjekt. Det er på langt nær like omfattende, men det er viktig ikke å ta for lett på det likevel. Det blir et litt "lysere" prosjekt, noe jeg tror jeg trenger nå.

Hva det handler om? Det kan jeg så klart ikke si, men verdens søteste griff er med, da!


Tegnet av moi
 

Ellers har jeg sendt inn to noveller denne måneden, men ikke fått noe svar på dem enda. I tillegg til de lange skriveprosjektene prøver jeg å skvise inn litt novelleskriving. Det  vil si, akkurat nå har ejg bare ei halvfull blokk av ideer og notater, men det blir fort til noe mer.

Jeg merker at jeg sliter litt med å holde historiene korte nå, det er liksom noe som vil trekke dem ut og gjøre mer ut av dem. Komprimere noveller, forlenge romaner- å, vel, null stress!

 

- Karoline

Hva kjennetegner ei novelle?

Et tema jeg for øvrig syntes var kjedelig på skolen, var kjennetegn på ulike skriverier. Det være seg eventyr, noveller, kåseri m.m.

Jeg forsto så klart det var viktig å vite dette, så man kunne skille de forskjellige, men jeg antar jeg tok det så fort at den uendelige terpingen ga meg gnagsår i ørene,

I dag synes jeg faktisk det er mer interessant. Jeg går ikke punktvis gjennom ei huskeliste, men bryter reglene der jeg føler for. Dog, for nye novellister er det kanskje greit å få en påminnelse om hva som hører med i en novelle.

1: Noveller starter rett i en handling, så kalt in-medias-res. Dette er særlig ypperlig for en handlingsdrevet novelle, men for noveller som styres mer av følelser anser jeg det ikke som det aller viktigste, men igjen kommer det an på hva man ønsker å oppnå.

2: Ei novelle begrenses av lengden, den skal være kort, men hva som er kort avhenger nok av øyet som ser. Skriver man for ukeblader har man en ordgrense å forholde seg til.

3: FÅ personer. Siden ei novelle ikke er voldsomt lang, vil det bli forvirrende om man drar inn utallige personer. Man kan alltids ha en biperson som går forbi, men unngå å navngi mennesker som ikke er viktige for historiens fremdrift.

4: Novellen foregår som regel innenfor et kort tidsrom. Noen ganger kan man ha foretatt et "tidshopp", men det må gjøres tydelig, og uten at man forklarer det for voldsomt. Som regel foregår all handling innenfor samme døgn.

5: En novelle har gjerne en spenningskurve som stiger mot historiens slutt, og blir ofte enda bedre om man slenger inn en uventet vending på slutten.

6: Slutten er gjerne åpen, med rom for tolkning. Personlig synes jeg ikke alltid det er nødvendig, av og til synes jeg åpne endinger er irriterende og unødvendige, mens andre ganger gjør det seg bra. Igjen, det kommer helt an på historien.

7: Noen ganger får man hint tidlig i novellen om hva som vil skje til slutt- dette kalles frempek. Min egen novelle "Høye Hæler" som ligger ute på bloggen er et eksempel på det, men ofte er det mer subtile hint enn man finner akkurat der.

8: Allusjoner brukes ofte i noveller- det vil si at man trekker inn sitater eller deler av andre tekster (også sangtekster). Dette anser jeg ikke som en nødvendighet, men i blant passer det, og fra tid til annen er det nødvendig :)

9: Man bruker ofte hentydninger i stedet for klar tekst.Dette er noe jeg liker veldig godt ;)

Typewriter close up shot, concept of story, Once Upon a Time
 

Ellers er det plottet som stort sett driver en skriver fra vettet. HVA skal historien handle om? HVORFOR skjer slik og sånn? Hva får hovedpersonen til å handle som h*n gjør?

Kort sagt: Hva kjennetegner en god historie? Jeg skal prøve å komme med noen punkter på det neste uke, selv om det nok blir en del vanskeligere. Det som er en god historie for meg, er ikke nødvendigvis det for deg. Allikevel er det gjerne noen element som går igjen.

- Karoline

 

#novelle #skrivenovelle #novellekjennetegn #forfatterspire 

Nytt år, tid for revurdering!

I dag skriver vi for første gang totusenogsytten - 2017. For mange er 1. Januar den ultimate dagen å starte på nytt. Et helt år står ubrukt foran en- de blanke arkene nærmest skriker om å fylles med den ene fantastiske tingen etter den andre.

Selv håper jeg det er det som skjer, for foregående år var ikke spesielt fabelaktig, selv om det absolutt var nok av gode, fine og herlige ting, var det også vonde og vanskelige hendelser som nok trakk lyset ut av mye av det gode.

Jeg har ingen nyttårsforsetter i år, jeg vet det skjer en enormt stor ting i løpet av året, og det meste som skjer kommer til å kretse ganske naturlig om det. Derimot har jeg satt meg et mål, for denne hendelsen gir meg en mulighet jeg ellers ikke ville fått, så frem til da vil jeg jobbe mer målrettet med skrivingen.

Dette bringer meg til revurderingen i overskriften. Tankene kretser lenge og ofte rundt manuset jeg startet på til NaNoWriMo, men da jeg gikk tur i dag innså jeg brått at det må gjøres om på fullstendig. Jo, jeg kan fortsette i samme bane som jeg nå gjør, men da er jeg sikker på at jeg kommer til å ende opp med en historie jeg selv ikke ville orket å lese, og det kan man ikke ha noe av!

Straks den tanken kom til meg løsnet en hel del problemer jeg har hatt med teksten, så jeg tror dette blir helt riktig. Historien blir den samme, det er bare "stemmen" som forandrer seg. Nå gjenstår bare det vanskeligste. Historien utspiller seg i to forskjellige virkeligheter, men med samme hovedkarakter i begge. Jeg må finne en finurlig måte å løse "hoppingen" mellom disse verdenene på, uten at det blir tungt og superrart. Det blir en utfordring, og kanskje trenger jeg noen å kaste ball med for å finne ut av det, men en løsning skal det nok bli!

Jeg planlegger å ha ferdig en form for førsteutkast i løpet av Januar, samtidig som jeg vil gjøre et forsøk på å selge ei novelle i måneden fremover. Da tenker jeg hodet skal ha nok å bryne seg på fremover, men nå vet jeg hva jeg vil, og det gjør det hele så veldig mye lettere :)

Jeg håper alle får et riktig godt nytt år med mye glede og morro <3


Bildet funnet HER

- Karoline

#forfatterspire #bok #nyttår #novelle

Hva skjedde med NaNoWriMo?

De fleste har sikkert oppdaget at November er over, og noen har kanskje merket at jeg ikke har skrevet noen seiersstatus etter fullendt NaNoWriMo.

Det er enkelt og greit fordi jeg ikke kom i havn. Først oppdaget jeg at jeg har skrevet starten fullstendig feil, det var langt fra slik jeg ville ha den, men jeg prøvde å blokke bort det og tenkte det var noe jeg kunne rette på når de femti tusen ordene var plottet ned.

Deretter fikk jeg en ubehagelig skriveblokk jeg ikke helt kom ut fra, og til sist endte jeg opp sykmeldt og har sovet tilnærmet døgnet rundt de siste ukene.

Slik kan det gå, men manuset ligger der fremdeles, og jeg håper jeg klarer å samle nok energi til å fullføre det før året er omme.

Det er nye muligheter neste år, men jeg venter ikke helt til November med å skrive igjen, det er i hvert fall helt sikkert! :)

Ønsker dere alle ei riktig god førjulstid!

- Karoline

Vi Menn uke 47

Fra mandag er krimnovellen "Øye for Øye" å lese i Vi Menn!

Skrevet av undertegnede, i samarbeid med min egen krimekspert- mannen min ;-)



- Karoline 

Historien går sine egne veier!

Jeg tenkte det var på tide med en NaNo- update.

Fremdeles ligger jeg evigheter etter skjema, siden jeg startet ei uke for seint, og at på til hadde ei skrivefri helg. I dag har jeg derimot plottet ned over fire tusen ord, og teller fremdeles, så jeg har ingen planer om å gi meg med det første.

Jeg må bedrive litt hasteresearch innimellom skriving nå, for brått skjer det enormt mye på en gang, og jeg må ha en viss peiling. Detaljene kan jeg fikse i neste omgang, når førsteutkastet er fullført.

Jeg må innrømme jeg gikk inn i en aldri så liten minikrise i dag, da jeg panisk innså at jeg umulig har nok ideer til å kunne klare 50 000 ord, men brått tok historien en uventet vendig, og nå kan det hende jeg klarer det likevel. Kanskje. Puh, dette maratonet sliter på hodet, det må jeg si!

Til tross for slike bekymringer opplever jeg endelig at karakterene begynner å ta grep selv, og det er da jeg synes det er morsomt å skrive. Selv om jeg ser for meg enkelte scener, og har en viss formening om hvordan ting skal være, er det nesten som karakterene rister på hodet over min naive holdning, og brått blir det både mørkere og mer innholdsrikt.

Kanskje er det stemmene i hodet mitt som endelig får utløp? ;)

Vel, uansett, jeg jobber meg videre, og lærer en hel del nye ting underveis- dette er en av de fantastiske sidene ved å skrive!

Ha en ellers flott kveld, og til dere felles NaNo-er: LYKKE TIL!

- Karoline

#nanowrimo #nationalnovelwritingmonth #forfatterspire #skribent #bok #manus

Bloggutfordring - spørsmål 2

Hva er din yndlingssjanger å skrive?

Å, vel, svaret blir vel ganske likt som forrige spørsmål. Når jeg skriver går det i fantasy og krim.

Novellene jeg hittil har skrevet er i krimsjangeren, mens de lengre tekstene er fantasytema.

Jeg antar det man skriver går igjen i det man er mest interessert i å lese. Det er ikke sikkert det hadde vært så lett å skrive krim, om jeg bare leste feelgood. Alikevel mener jeg man står sterkere som skribent/forfatter om man leser forskjellige sjangre, for det er rent merkelig hvor mye kuriosa man plukker opp i bøkene som kan brukes i egne tekster på et tidspunkt.

Jeg har ikke skrevet om drager siden jeg var liten, men det har jeg store planer om å få gjort igjen snart ;)

- Karoline

Bloggutfordring for forfatterspirer

Siden jeg allikevel er i skrivemodus om dagen tenkte jeg at jeg kunne hive meg på utfordringen Morellen holder på med

1. Hva er din yndlingssjanger å lese?
2. Hva er din yndlingssjanger å skrive?
3. Fortell om den første teksten du skrev - hva handlet den om/hvor lang var den
4. Hva jobber du med nå? - sjanger/målgruppe/hvor langt har du kommet
5. Fortell om dine skriverutiner.
6A. Har du blitt utgitt? I så tilfelle, fortell om dine utgivelser. (Hvis ikke, gå til 6B)
6B: Ønsker du å bli utgitt? I så tilfelle, hvilken sjanger ønsker du at din debut skal være?
7: Hva er dine fremtidsdrømmer når det kommer til skriving?

 

Da er det vel bare å starte med begynnelsen, så kommer resten i dagene som følger :)

1: Hva er din yndlingssjanger å lese?

Jeg er nok relativt altspisende. Jeg har lest gamle klassikere, "husmorporno", feelgood, krim, fantasy (med alle de undersjangerne som følger), og bøker jeg ikke vet hvordan jeg skal klassifisere.

Allikevel, når det kommer til stykket, er det fantasy og krim det går i. Jeg leser stort sett på norsk, men kan fort slumpe til å lese engelsk også.

Når det gjelder fantasybøkene er det klart at Harry Potter er sentral, men C.S. Lewis er min favoritt. Jeg likte også Kapelruds "I begynnelsen var tegnet"- bøkene. Ravneringene, Kire-bøkene, men også mørkere, mer grøsslige bøker er ønskelig. SKal jeg nevne alt jeg liker blir jeg sittende her i natt, og jeg har strengt talt en NaNoWriMo å vinne, så det går ikke, derfor avslutter jeg nå!

...etter å ha nevnt at jeg liker best krimbøkene som har den lille gåsehud-effekten, slik som Kepler...

Nå, da sier jeg takk og farvel for denne gang!

- Karoline

Første uke av NaNoWriMo...

...ble ikke akkurat som planlagt. Den forsvunne minnepennen kom til rette etter fire dager, men datamaskinen bestemte seg også for å ta ut sykmelding. Jeg antar det bare gjaldt skulkesjuka, for den fungerte plutselig helt utmerket igjen, uten at jeg hadde gjort noe fra eller til.

Helga ble tilbragt på hytta, og der har vi ikke strøm, så planen var å skrive notater og avsnitt. Det endte med at jeg leste Nemi og Pondus hele helga i stedet. Og løste kryssord. Det tar jeg som en del av jobben, synonymkunnskap er viktig når man skriver, tross alt!

Mandag sov jeg bort, for jeg er sørpe forkjøla, men i dag har jeg endelig begynt!

I skrivende stund har jeg tastet ned i overkant av 3300 ord, og håper jeg når 5000 før jeg tar kvelden.

Det er en viss mulighet for at jeg har tatt meg vann over hodet med denne boka, men jeg forsøker å tenke på at det tross alt bare er et førsteutkast, og at den ordentlig jobben kommer når det er ferdig. Akkurat nå gleder jeg meg ikke til det, men det kommer seg nok, hehe..

Vel, til tross for treg start har jeg troa på at jeg klarer å fullføre, så skrivemotet er fremdeles på topp!

Håper du har hatt en fortreffelig start på måneden!

- Karoline

#nanowrimo #forfatterspire #bok

Den måneden flest bøker blir født

Jeg sitter her og har nærmest et lite panikkanfall. Jeg har løpt rundt i huset som ei hodeløs høne i 20 minutter, og det er definitvt ingen god måte å starte dagen på!

Det er ei lita krise: Minnepennen min er borte! Jeg hadde den i går, men nå kan jeg ikke finne den hverken på logiske eller ulogiske steder!

HJEEEEEELP!!!!!!!

Nå føles det som ei enda større krise enn det vanligvis ville gjort, for det er November, og da MÅ jeg ha minnepennen min!

Hvorfor er det så innmari viktig i November, og ikke, for eksempel Mars?

Jo, for i November foregår dette fantastiske fenomenet verden rundt: NaNoWriMo - National Novel Writing Month.

Konseptet går ut på å utfordre skribenter i alle aldre til å skrive 50.000 ord i løpet av 30 (!) dager. Det er ingen konkurranse sådan, men man kan selvsagt lage interne konkurranser i ett eller flere av forumene på siden.

Her har man den ultimate muligheten til å få støtte og innspill, og man har et spesifikt mål hver eneste dag i hele November.

Jeg vil nok tro at det i November blir født flere bøker enn noen av årets andre måneder, og det er jo kjempespennende! Det ser til og med ut til at noen av bøkene blir publisert!

Noe som er enda flottere enn selve utfordringen, er at NaNoWriMo ikke lar deg i stikken etter at vi har gått over i Desember. Nei, da får vi tips og oppmuntring til å gå gjennom manuset på nytt, rette opp skrivefeil og legge til/fjerne avsnitt. Det sier seg jo selv, at skal man skrive ei bok på 30 dager har man ikke tid til å rette seg selv underveis- man skriver fremover, så får man ta resten når de tretti er over.

Skal du være med på NaNoWriMo? Jeg er i hvert fall med!

- Karoline

#forfatterspire #nanowrimo "nationalnovelwritingmonth #skrivenbokpåtrettidager #bok

Siste uken med tilbud på novellesamlingen!

Nå går vi inn i siste uken der jeg har novellesamlingen til 15 kroner! Mandag 31. oktober er den atter tilbake på 29 kroner, så er du bittelitt nysgjerrig lønner det seg å slå til nå!

"Stol ikke på en smilende kvinne" består av fire krimnoveller, der damene har de blodige hendene.

Den kan kjøpes på ebok.no, direktelink HER.

Boken kan også leses på Kindle, for de som ønsker det.



 

- Karoline

#novellesamling #noveller #ebok #forfatterspire #frilansskribent #bok

Nye prosjekt- det har jeg sikkert tid til ;)

Dette året har forsvunnet så raskt at jeg egentlig ikke har klart følge med. På enkelte områder er jeg fremdeles overbevist om at det er April, til tross for at jeg både kjenner kulda komme krypende, og ser den grå, triste verdenen utenfor vinduet- helt annerledes enn vårmånedene.

Jeg har i år, som alle andre år, hatt mange planer og ønsker. Noen har jeg klart å få til, andre har svunnet hen i perferien.

Jeg har ikke klart å skrive så mange noveller som jeg har hatt lyst til, mye fordi jeg har hatt altfor mange tanker som sloss om oppmerksomheten på samme tid. Noe har jeg allikevel klart å få skrevet, og jeg har en hel horde med ideer og planer for lengre historier. Hvor mye jeg får ned av det gjenstår å  se, men foreløpig er planen å få ned første utkastet til den ene boken i løpet NaNoWriMo.

Jeg har også tatt tak i meg selv og begynt et nytt prosjekt. Dette handler også om skriving, men ikke fiksjon denne gangen. Jeg gjør et forsøk på å skrive noen artikler, siden jeg alltid har hatt en liten drøm om å være journalist. Så da får vi se om dette bærer noen frukter, eller om det blir en ting å gravlegge i all stillhet til syvende og sist, hehe...

Vel, nå skal jeg i et møte, så jeg får vel runde av for denne gangen.

- Karoline

Tilbud på boken min!

Siden jeg er i godt humør for øyeblikket har jeg lyst å gi et lite tilbud på boken min! Jeg kommer til å sette prisen ned til 15 (!!) kroner. I tillegg til at man får kjøpt den på ebok.no, gjør jeg det mulig å handle direkte fra meg, ved å sende en mail til karoline.sveen@hotmail.no, betaling vil da skje via Vipps eller Paypal.

Når kommer dette fantastiske tilbudet? Jo, allerede i morgen, 11. Oktober vil prisen settes ned, og holde seg slik i to hele uker.

Boken kan kjøpes HER

Eller, som sagt, ved å sende en mail. Merk mailen "E-BOK".

Ønsker du boken til Kindle må du bestille via linken over.

 



Dette er en bok hvor jeg samlet noen av mine blodtørstige damer til et krimeventyr.

 

For å fortelle dere en hemmelighet, så er det ikke bare fordi jeg er i godt humør, men også fordi det snart kommer en ny bok. Stay tuned for mer informasjon om dette!

- Karoline

 

#bok #forfatterspire #ebok #novelle #krim



 

Slik selger du noveller på 1-2-3!

Ja, vel, dette var et forsøk på klickbate. Haha, jeg har ei dille gående på disse type overskrifter, så for dere uinvidde; den er ironisk ment.

Jeg har ikke noen fasitt på hvordan man får solgt historiene sine, det være seg til blader eller forlag, men jeg har klart å få napp noen ganger, så jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om dette.

 

Steg 1

Ganske logisk: Du må faktisk ha skrevet ei novelle! De fleste ukeblader har en cirka ordgrense på 2500 ord på novellene de tar inn, men fortvil ikke, har du en historie de vil kjøpe vil de be deg om å korte ned. Og nei, det er ikke alltid enkelt, men det er som regel fullt mulig.

Nå er det en gang slik at selv om man skriver, er det ikke sikkert man skriver godt. Jeg er lei for det, men det er fakta. Selv om bestemor er din største, selvutnevnte fan, er det rett og slett ikke sikkert man holder mål.

Hva kan man gjøre med det? Fortsett å skrive, og la andre lese det- fortrinnsvis ikke bestemor. La noen som ikke legger fingrene i mellom lese og komme med tilbakemeldinger. Via internett finner man gjerne folk som er villige til å være testleser. Det er også egne grupper for sånt på Faccebook.

Etter at du har fått tilbakemeldinger tenker du over dem, og skriver om teksten med dette i mente. La så vedkommende, og kanskje en ny, lese på nytt. Ble det verre? Bedre? Veldig bra?

Det er i hvert fall mitt råd. Jeg er nok ganske selvkritisk, men hittil har det ikke slått feil en eneste gang: Jeg vet hvilke tekster som blir kjøpt opp og hvilke som blir takket nei til allerede når jeg sender dem inn. Jeg får rett og slett en slags følelse for teksten, og det virker som den følelsen er noe å høre på. Derfor har jeg nå sluttet å sende inn tekster som mangler "følelsen". Jeg lar den heller ligge ei stund i "gjenglemt-boksen", og plukker den opp for revurdering når jeg har tid og lyst.

Steg 2

Når du mener teksten din er klar for det offentlige må du finne ut hvor den skal sendes, hvis du ikke alt har skrevet med et spesifikt blad i tankene. Dette er det jeg synes er vanskelig. Det er jo tydelig at mine tekster har lett for å treffe Vi Menn, mens de andre, mer feminine bladene, ikke liker dem. Så er det jo spørsmålet om hva slags tekst du har skrevet.

Vi Menn trykker krim og erotikk.

Norsk Ukeblad og Hjemmet trykker krim og relasjonsnoveller.

Hjemmet tror jeg bare tar inn relasjonsnoveller.

Når du har bestemt deg for bladet finner du mailadressen til fictionsansvarlig i selve bladet. Hvis det ikke står der, og du ikke finner det på nett, er det mulig å sende til den generelle e-mailadressen til bladet. Da har jeg skrevet "Til fictionsansvarlig" i emnefeltet.

Steg 3

I selve mailen, i hvert fall før man evt får litt kontakt med den ansvarlige, føler jeg det sier seg selv at man holder en høflig tone. Jeg presenterer meg ved navn, og forteller at jeg har skrevet en novelle, og hvilken sjanger den tilhører. Jeg spør om det er noe de er interessert i å trykke, og sier jeg er tilgjengelig på mail om det er noe de lurer på.

Så er det å trykke på "send"- knappen.

HUSK Å LEGGE TIL VEDLEGGET!

Steg 4

Vent på svar.

Hadde det vært et bokmanus jeg sendte til forlag ville jeg gått mot de generelle ønskene om å sende til ett og ett. Da sender jeg til hele smæla, ellers vil det jo gå årevis før du har vært gjennom alle.

Når det gjelder blader sender jeg til et og et. Det er fordi de har en vesentlig raskere respons enn et forlag, og fordi det er kjedelig om novellen kommer på trykk hos et blad og du får tilslag hos et annet. Ting går litt fortere i bladverdenen enn bokverdenen.

Steg 5

Du får svar.

Det er jo selvsagt den mest spennende biten. Nå du har sendt fra deg mailen (med vedlegg) sitter du øyeblikkelig igjen med en nervøs forventning, men den går over etterhvert som tiden går.

Den blusser opp igjen når du ser svarmailen. Tør du åpne? Nei. Jo. Nei. Jo, du må jo vite svaret.

Og svaret varierer. Noen ganger får man beskjed om at bladet har innkjøpsstopp, og at de dermed ikke vurderer nye historier. Det er vanlig, for i tillegg til oss ivrige, norske skribenter, tar de også inn utenlandske noveller. Når det skjer lar jeg akkurat det bladet ligge et par, tre måneder før jeg prøver igjen. Kanskje får man samme svar, eller kanskje blir det et annet.

En annen versjon av avslag er denne jeg fikk sist selv. Det var for øvrig en av de novellene jeg selv ikke var helt fornøyd med, så det var ingen overraskelse at det ble avslag.



Dette svaret liker jeg, for da tror i hvert fall jeg at de faktisk har lest novellen. Det står heller ikke at den er grusom og at jeg burde gi opp skriving for alltid, de bare sier at den ikke passer deres målgruppe. Det er greit. Det er faktisk helt kurrant, spør du meg!

Den siste versjonen er jo det svaret jeg liker best, og som man håper på.

"Hei! Vi har lest novellen din, og vi vil gjerne kjøpe den."

Det er en deilig følelse!

Steg 6

Får du solgt novellen skriver du et svar og takker ydmykt for tilliten. Da vil du få informasjon om hva som  skjer videre, angående betaling og slikt. Har du solgt til Vi Menn vil du få bladet i posten når din novelle kommer på trykk, men de er visst de eneste som praktiserer dette.

Det kan for øvrig ta tid fra den er kjøpt til den faktisk kommer på trykk. Det lengste jeg har ventet er et år, så det er bare å smøre seg med tålmodighet.

***

Dette var kanskje ingen halleluja-opplevelse, men jeg vet jeg lette etter slik ting da jeg begynte å tenke på å selge novellene mine, så kanskje er det greit for noen å lese gjennom. Jeg er ingen guru, og jeg har ikke så mye ballast at jeg vil si jeg har superpeiling, dette er bare mine erfaringer, enkelt og greit.

- Karoline

#novelle #forfatterspire #forfatter #bok #selgenoveller

Litt kort om langt, eller var det omvendt?

Da var man i gang igjen. Enda en ny idé, og dermed et nytt prosjekt påbegynt. Per i dag sitter jeg med planer for to fantasybøker og en krimbok. Den ene fantasyboken har jeg tenkt å få skrevet under NaNoWriMo, og den har alt blitt et lite hjertebarn. Den andre kommer jeg til å skrible litt på etter hvert som tankene kommer, mest for ikke å glemme dem.

Denne krimboken jeg nevnte har jeg så vidt begynt på. Det er en del ting som må på plass, og de første sidene er ufattelig dårlig skrevet, men hey, man kan da gå tilbake og forandre på det når man får en følelse av bokas sjel.

For tiden er jeg medlem i x antall skrive- og bokgrupper på facebook (dog, jeg holder meg mest til to, tre stykker av dem). Det er mange forfatterspirer der, og ja, også flere debutanter og etablerte forfattere. Det sier seg jo selv at man har et utall spørsmål når man står der nede i gropen og forsøker å kravle seg opp på den stadige høyere stabelen med skrevne ord, Særlig gjelder dette hvordan man slår gjennom hos forlagene!

Å komme gjennom nåløyet, sier man, for det er vanskelig. Skal man se på tallene over årlige debutantutgivelser er de ikke akkurat oppmuntrende for en stakkars ukjent streber.

Da kommer man til den neste saken som går igjen. Motivasjon. Viljen til å fortsette etter avslag. Hvordan og hvorfor skal man gidde å fortsette når det så tydelig ikke går?

Vel, det er vel rett og slett fordi det kan gå. Refusjoner er en del av gemet. En dame jeg tipper de fleste kjenner til fikk boken sin, om en ung gutt som oppdaget at han var trollmann, refusert hele tolv ganger. Ja, selv Aschehoug og Cappelen takket nei til å gi ut Harry Potter på norsk (Cappelen gikk forresten av med seieren da de innså tabben sin).

Mange bruker år og dag på bøkene sine. Det er helt normalt, og man vet jo at et mesterverk kanskje ikke kan bli skrevet på et blunk. I en av gruppene ble DENNE linken delt, og mange syntes det var godt å se at forfatterne brukte så lang tid.

Selv synes jeg det kan være litt demotiverende. Jeg er en forholdsvis rask skriver. Novellene min på ca 2500 ord bruker jeg to timer på å skrive når jeg setter meg ned foran tastaturet. Det eneste manuset jeg har fullført brukte jeg 18 dager på (selvsagt, det er et førsteutkast).

Hvis noen kom til meg og sa jeg måtte bruke minst et år, helst flere, på å skrive før det i det hele tatt var vits å sende inn et manus hadde jeg antageligvis geipet og funnet på noe annet å gjøre.

Cluet mitt nå er at vi må alle gjøre det som fungerer for oss selv. Det som virker for meg virker nesten helt sikkert ikke for deg. Kanskje synes du det er godt å ruge lenge på historien din, jeg vet mange gjør det. 

Kanskje må du ha ro og stillhet rundt deg, helst et glass vin eller en god kopp kaffe for å klare å skrive. Eller så er du som meg, som sitter i bilen med laptoppen og benytter den timen arvingen holder på med fritidsaktivitet til skriving, som drar opp notatboken straks det er ti minutter til rådighet.

Prøv deg frem, gjør det du må gjøre for å kunne gjøre det du vil gjøre. ;)

 

#forfatterspire #bok #skriblerier #motivasjon #manus 

Vi Menn denne uka!

Denne uka har jeg krimnovella i Vi Menn!

Denne historien er sterkt inspirert fra vår egen husbygging.
Neida.
Joda.
Neiii.... Eller....?

Personlig ble jeg overrasket over illustrasjonen denne gangen, men den passer jo selvsagt ypperlig :-D

- Karoline

#novelle #skriblerier #vimenn #krim #forfatterspire

Mine utgivelser

2016

"Øye for øye" - novelle, Vi Menn, ikke publisert

"Stol ikke på en smilende kvinne" - novellesamling, ebok, Fjærpennen Forlag (selvpub.), 25. Mars (kan kjøpes HER)

*

2015

"En sommerdag" - novelle, Vi Menn, uke 27

"Høye Hæler" - novelle, Vi Menn, uke 38

"En blodig hammer" - novelle, Vi Menn, ikke publisert

 

#publisering #noveller #skriblerier #forfatterspire #ukeblad #selvpublisering 

Stol ikke på en smilende kvinne!

Og dermed var det gjort. Jeg sitter her og ser fullstendig cooooool ut, men sannheten er at jeg egentlig bobler litt over innvendig. Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle gjøre, tatt i betraktning at det er selvpublisering, men jeg må innrømme det er ufattelig spennende allikevel!

I dag har jeg altså gitt ut min første bok. Det spiller ingen rolle at det er elektronisk, den er min, og jeg er glad i den, uansett hva andre måtte mene! Hehe..


Boken kan kjøpes HER

For de som måtte lure har jeg altså samlet fem av mine blodtørstige kvinner og laget en novellesamling.

Historiene er korte, noe jeg selv synes er greiest når jeg skal lese noveller.

Sjangeren er krim.

Per i dag selges den kun via ebok.no, men kan sendes til Kindle via nethandelen, for de som bruker den platformen.

*

I kveld blir det jammen meg en liten feiringspils. Lanseringsfest med husbond i sofaen, ja, det høres passende ut ;)

 

Ha en fortsatt fortreffelig aften, folkens!

- Karoline

 

#novellesamling #novelle #noveller #forfatterspire #skriblerier #ebok #fjærpennenforlag

Hva med... Selvpublisering?

Det dukker oftere og oftere opp i media for tiden.

Indieforfattere.

Selvpublisering.

E-bøker.

Skal jeg være ærlig er jeg litt gammeldags av meg. Jeg er definitivt mest glad i fysiske bøker. For meg gir det en helt egen ro når jeg kan bla gjennom sidene, og kjenne luktene av papir og trykksverte. I tillegg føler jeg mange av bøkene har sin egen historie, utenom den som står trykket.

Har du noen gang lånt  ei bok på biblioteket, en av de som har vært der riktig lenge? Der ryggen har blitt myk, og man ser spor etter utallige, ivrige hender som har vendt side etter side for å finne hva som skjer videre?

Ja, jeg blir vel kanskje litt nostalgisk når det kommer til bøker...

Men uavhengig av hva jeg selv mener og føler om temaet, så går verden fremover. Vi blir mer elektroniske, og flere ønsker å kunne få kjøpt og lest ei bok etter bare et par tastetrykk.

Selv har jeg begynt å bruke ebokbib-appen. Den er knyttet til biblioteksystemet, og der kan man låne bøker uhemmet i en periode på ca 20 dager. Veldig kjekt, da jeg for tiden sjelden rekker biblioteket i åpningstiden.

Så, ja, selv jeg benytter meg av ebøker, og jeg har så smått begynt å ønske meg en Kindle. Må nok pusse litt mer på akkurat den tanken!

**

Uansett var det ikke dette innlegget skulle handle om, men derimot at jeg har bestemt meg for å forsøke meg på å gi ut noen av novellene mine i ei kort samling som ebok.

For å gjøre dette har jeg opprettet mitt eget forlag- ja, det høres grusomt seriøst ut, men det er gratis og veldig fort gjort. Fjærpennen Forlag er født!

Samtidig ble novellesamlingen registrert som "første utgivelse", og har fått sitt helt eget ISBN nummer. Du vet, det nummeret som står under strekkoden på fysiske bøker.

Joda, dette er kanskje en enkel løsning, men jeg føler meg ganske yr allikevel for øyeblikket!

Jeg har ingen ambisjoner om bli rik på denne samlingen, og den kommer helt klart ikke til å koste skjorta, men det er fornøyelig å teste dette!

Jeg antar jeg må forsøke å promotere litt, slik at det kanskje faktisk blir et par salg, men det får jeg ta når jeg er litt mer klar.

Nå sitter jeg og styrer med coveret. Akkurat nå er det bare et enkelt, midlertidig et, kun for å teste og friske opp gamle kunster, men det er veldig gøy ;)

 



Kom gjerne med feedback på dette, men jeg har nok et annet design i hodet, så det blir neppe likt, tenker jeg

 

Jeg har også lastet ned Calibre, et gratisprogram for å konvertere .docx filer over til EPUB, formatet jeg trenger for å publisere tekstene digitalt. Så coverdesign og konverteringer er det som står på planen i dag.

Stay tuned for oppdateringer! Hehe...

- Karoline

#forfatterspire #skriblerier #selvpublisering #forlag #forfatter #utgivelse #noveller #novelle #ebok

En krimforfatter...

Når jeg får ideer til ei novelle lar jeg den som regel vokse i tankene før jeg begynner å skrive. Noen ganger kommer ideene av seg selv, andre ganger må jeg bruke en del tid på å grave dem frem.

Mye av tiden går med på å planlegge drap. Hvordan skal det gjøres? Hvorfor- hva er motivet? Er det planlagt?

Det er klart at ei krimnovelle ikke nødvendigvis trenger å inneholde drap, det er mange andre måter å komme gjennom historien på, men jeg tror jeg er en anelse blodtørstig av meg. I hvert fall om man skal dømme etter skrivingen min.

Det hender jeg stopper opp etter at jeg har fullført ei novelle. Jeg leser gjennom det jeg har skrevet, og jeg ender opp med å måtte le litt.

Hvorfor?

Jo, fordi jeg lurer på hva det er med oss som skriver på denne måten. Er det noe galt med oss? Vi må da være en anelse snodige som faktisk evner å se for oss det ene bestialske drapet etter det andre på denne måte?

Det er nesten så jeg grøsser litt når jeg tenker på å ta en guidet tur gjennom hodet til forfattere som Jo Nesbø eller Unni Lindell.

Egentlig lurer jeg litt på hvordan mannen min tør sove ved siden av meg om natten...

- Karoline

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
hits